Skytter-side
Skyting
Jeg har i flere perioder gjennom livet hatt tilknytning til skyttermiljøet, og har vært medlem i Halden Skytterlag og Aremark Skytterlag som junior hvor jeg stort sett skøt innendørs med cal.22. I 1999 meldte jeg meg inn i Torsnes Skytterlag og begynte med grov-kaliber. Det vil si cal.6,5 på bane og felt. Skytingen avtok i 2003 av forskjellige grunner. I årene fam til 2010 har jeg skutt i bedrift-sammenheng. Dette har foregått på Løvenskiold-banen utenfor Oslo.
I 2010 har jeg bøstet støvet av både skytterbekledning, våpen og ladeutstyr. Overgang til Rygge Skytterlag er meldt. Jeg var på første trening på Ryggebanen 31.7.10.
Klassesettingen er endret på de 5 årene jeg har vært passiv i skyttermiljøet. Dette innebærer at min tidligere klasse 2 nå egentlig er blitt klasse 3. Siden jeg ikke har skutt aktivt på 5 år og den gang lå i klasse 2, begynner jeg der igjen, i hvert fall ut dette året. Klasse-endringen innebærer at det ikke er stående skyting lenger, i og for seg en lettelse, men det er nå noe med den stillingen som gjør at jeg vil ha den med meg også, derfor tar jeg sikte på å rykke opp til 3. klasse i 2011.
 |
Jeg skyter i Rygge Skytterlag. Etter flere års avbrekk fra aktiv skyting, har jeg sommeren 2010 gjenopptatt skytingen, og meldt overgang til Rygge. Tidligere medlemskap var i Torsnes Skytterlag. |
Linker
| Min terminliste ... Excel | DFS | NORMA |
| Rygge Skytterlag | -DFS Skytterboka | -NORMA Ladebok |
| -RSL Treningstider | Skytterlinken | -NORMA Vedlikehold SAUER |
| -RSL Terminliste Rygge | Landsskytterstevnet 2010 | |
| -RSL Terminliste andre | Påmelding |
Historikk
Luftgevær
Jeg begynte i min spede ungdom, som 10-åring (i 1963) med luftgevær hjemme i kjelleren hos mine foreldre. Der ble det målt opp en skytebane på 10 m og strenge formanger om oppførsel på "banen" ble gitt av foresatte. Jeg kan huske at mor ikke var spesiellt begeistret for tiltaket. Det skal sies at jeg allerede fra starten av har hatt stor respekt for skytevåpen, og det har aldri vært tatt noen sjanser, eller slurvet med rutiner med våen i nærheten.
Dette var veldig spennende og det var ofte mange kamerater på besøk. Vi ble tidlig opptatt av å konkurere, og det var mange lange dager og kvelder på "standplassen" i kjelleren. Synd det ikke er noen bilder fra den gangen.
Luftpistol
Etter et års tid ble våpenarsenalet utvidet med en luftpistol. Denne skjøt vi små piler med, og det var et framskritt, for da kunne vi se fra standplass hvor vi traff. Men pistolen var mye mer ustø, og det bli ikke mye poeng til å begynne med. Jeg har begge våpnene den dag i dag, og begge fungerer.
Miniatyr-gevær.
Jeg kom i klasse med en gutt fra Oslo, han var aktiv miniatyrskytter i Halden Skytterlag. Den gangen bodde jeg i Aremark og vi gikk på skole i Halden, Realskolen. Jeg ble med ham på trening noen ganger på Banen og interessen var der. Da var det snakk om såkalt miniatyrskyting, bedre kjent som "Salongrifle skudd", eller som det egentlig heter cal.22. Det ble medlemskap i Aremark Skytterlag og deltagerlse på Skytterlagets treninger og et og annet stevne i tiden som kom. All denne skytingen foregikk inne på en 15m bane vinterstid, og ute på 100m bane på sommeren.
Torpedal minityrskytterlag
Aktiviteten på miniatyr-gruppa i Aremark sank litt. Det var fler som gikk over til "grov-kaliber" og det ble etter hvert lenge mellom skytingene. Som følge av det, ble det blåst liv i et passivt lag som kun drev utendørs-skyting: Torpedal Minityrskytterlag. Vi som da kom fra Aremark Skl. klarte å få tillatelse til å bruke Aremark sin innendørsbane å vinteren og alle var fornøyde lenge...( i hvertfall et par år).
Etter dette kom det en del år med skole og etterhvert familie og husbygging. Dette tok all fritid, så det ble ikke mer skyting før jeg ble invitert til Bedrift-skyting i Fredrikstad gjennom jobben. Her var det også snakk om miniatyrskyting, denne gang på Fredrikstad Skytterlags bane i utkanten av Fredrikstad. Dette ar lagt opp som en sosilal happening kombinert med konkurranse mellom byens banker. Vi vant.! Dvs den gang DnB Fredrikstad. Denne årlige skytingen ble gjennomførtet to-tre år og etter det hørtse vi ikke noe mer fra de som hadde tatt initiativet. Vi var kommet begynt på 1990-årene nå.
Jeg syntes det var et morsomt avbrekk å kunne treffe kolleger på denne måten og tok mot slutten av -90-årene initiativet på nytt, men utvidet tilbudet til alle bankene i Østfold. Fredrikstad Skytterlag stilte villig opp med hjelp på banen og stor som teknisk arrangør. Det ble vellykket og det kom deltakere fra hele Østfold til arrangementet. Desverre ble det også her mindre deltakelse ettehvert, så jeg gav opp etter 3 år.
På ny ble skytingen liggene litt, om ikke så lenge. Jeg hadde lyst til å skyte litt grovere skudd enn det som hadde blitt mest brukt til nå. Torsnes Skytterlag hoder til like ved der jeg bodde i 90-årene, og jeg tok kontakt med dem. Der var det bare å komme. Til å begynne med hadde jeg ikke noe våpen selv, så det ble å låne et av skytterlagets utlåns-våpen. Dette fungerte brukbart til å begynne med, men ble snart for mye å styre med. Det våpenet var jo alltid brukt av andre når jeg skulle ha det, og omstilling/justering av rem og siktemidler tok en del tid hver gang. I tillegg måtte det skytes inn hver gang igjen. Formannen i laget visste om en kar i Fredrikstad som skulle selge en "Abne-Mauser" og den ble raskt min.
Til toppen
Hjemmelading
Mange skyttere lader ammunisjonen sin selv. Dette blir en del av hobbyen, samtidig som det er penger å spare i forhold til å kjøpe patronene nye.
Hjemmelading er en omstendelig og trivelig prosess som krever at rutiner blir fulgt veldig nøye. Gjør men det, er akiviteten ufarlig. Slurver man med rutinene, forandres hyggen til livsfare.
Jeg har investert i ladeutstyr for å gjøre dette selv, og har ikke kjøpt en patron på 10 år.
Mer om temaet